Skip Navigation LinksHjem > Historie > Vannkvaliteten

Vannkvaliteten

drikker_vannKvaliteten på vannleveransene har i praksis dreid seg om to spørsmål, kvaliteten på vannet og leveringssikkerheten. Når det gjelder det siste, har det vært noen problemer med trykk til nye boligfelter. Dette gjelder for eksempel på Bekkeberget, men som ble løst med ny pumpestasjon sommeren 2002.

 

Tidligere har det vært tørkeår som har satt leveringskapasiteten på alvorlige prøver, men det har gått bra med provisoriske overføringer fra Buvannet, Trestikka o.a. I et gammelt og relativt omfattende rørsystem er det behov for en spyling av nettet fra tid til annen. Dette foregår ved at det tappes store vannmengder gjennom visse strekninger ved å åpne spesielle spyleventiler. De får en stor fart på vannet og avleiringer blir revet med. Ulempen med slike spylinger er at det også blir brunt vann i rørene en tid etterpå.

 

Spyling og snøsmelting eller store nedbørsmengder var årsaken til dårlig vannkvalitet tidligere. Vannet som gikk ut på ledningsnettet i Gimildammen var urenset råvann slik det kom inn i dammen. På 70 tallet begynte Helsemyndigheten å interessere seg for bakterieinnholdet i vannet, og analyser viste at dette kunne være noe høyt til visse tider. Dessuten var humusinnholdet ofte alt for stort. Dette ble starten på utbyggingen av rør helt opp til Storgimilen og renseanlegg på Bolibakken. I Storgimilen ble vannet tatt ut på 14 m dyp 4 m over bunnen. Alt vann som ble sendt ut på ledningsnettet etter 1993, er renset gjennom en relativ omstendelig prosess. Kort fortalt blir vannet først tilsatt ett fellingsmedium før det alkalisert med flytende kalkstein. Det dannes da fnokker som blir renset ut i et sandfilter. Deretter blir vannet desinfisert med UV stråler (lys) før Ph blir juster opp til ca 7,5 med tilsetting av vannglass som er et natriumsilikat. Deretter går vannet ut til forbrukerne.

 

Under normale forhold tas det ut prøver 2 ganger i måneden fordelt på forskjellige steder ute i ledningssystemet. Videre tas det prøver av råvannet og av vannet inne i renseanlegget. Vannet blir analysert for bakterier, farge, surhetsgrad, lukt og smak og annet etter offentlige retningslinjer. Vannet blir også en gang i året analysert for kjemisk innhold.

 

Resultatet av analysene blir fortløpende vurdert av både vannverkets egen driftsavdeling og Næringsmiddeltilsynet. Som regel er analysene i orden, men i enkelte situasjoner oppstår det uregelmessigheter. Dette søker en å unngå med stadig justering av rutiner og tekniske utbedringer.

 

Les mer om: 

Historien til Gimilvann

Samarbeid med andre vannverk

Økonomisk historie  

Oppsummering av historie