Skip Navigation LinksHjem > Historie > Økonomisk historie

Økonomisk historie

oekonomiFra starten var det vanskelig å skaffe tilstrekkelig kapital. Det var dårlig tider, og verket hadde ingen aktiva. I de 5 første årene ble det lånt penger på medlemmenes eiendommer. Dette ble ikke enkelt for de som stilte pant. Hver gang de sjøl skulle oppta nye lån, måtte prioritetsvikelse opp som sak på generalforsamlingen i Vannverket. Banken krevde pant i skyldsatt jord og for å få denne betingelsen i orden, ble parsellen "Gimle" kjøpt av Albert Kjærstad som den gang var eier av "Vestigarden" Kjærstad. Gimle var en liten snipp på noen kvadratmeter ved Korslund, men med denne ervervelsen kunne panteheftelsene på medlemmenes eiendommer slettes.

 

Økonomien var vanskelig de første årene i vannverkets historie. Men det var den i samfunnet ellers også. Det gikk likevel fordi det ble ytet en stor innsats fra både styret og vannvekets øvrige andelseiere. Det ble ført en pliktbok som viste hva de enkelte hadde bidratt med. Regnskapene viser små tall opp til 1982. Balansen for dette året var på 1.250.000,- og av dette stod det på kapitalkonto(reservefond) kr. 994.000,-. Total gjeld var på knapt kr. 260.000,-.

 

Så startet den store utbyggingen med rør helt til Storgimilen og utbygging av det nye renseanlegget.

 

Utbyggingen ble finansiert i hovedsak med lån og tilskudd fra Nannestad kommune. Nannestad kommune har totalt bevilget kr. 2.200.000,- til Vannverket og vært et betydelig bidragsyter for at utbyggingen skulle bli gjennomført.

 

Samtidig med utbyggingen oppe i almenninga, ble det også fart i utbygging av nye boligområder som krevde utbygging av rørledninger. Som regel ble disse lagt i samme grøfta som kloakken.

 

Ser en på regnskapet like etter at de store prosjektene ble ferdige, ser en at Gimilvann hadde en balanse på 8,1 mill i 1994, med en bokført egenkapital på 2,3 mill. kroner og en gjeld på 5,8 mill hvorav 5,65 mill kroner var langsiktig gjeld.

 

Akkumulert kostpris var dette året kommet opp i 11,4 mill kroner og av dette var 10,2 mill kroner brukt til de større utbyggingene etter 1984. Dette sier noe om aktiviteten etter at det ble satt søkelys på vannkvaliteten, men også en god del om den reduserte kroneverdien i løpet av Vannvekets historie.

 

Vannverket kom veldig godt fra en meget sterk utbyggingsperiode, men har ingen store overskudd i sine regnskap. Praksis har vært og er at Verket skal levere rimelig vann med en akseptabel kvalitet.

 

Les mer om: 

Historien til Gimilvann

Vannkvaliteten  

Samarbeid med andre vannverk

Oppsummering av historie